Synonymer: waggelen, wiebelen
| Del av tal | verb |
|---|---|
| Uttal | /ˈʋɑŋkələ(n)/ |
| Avstavning | wan·ke·len |
| Indikativ | |
|---|---|
| Presens | Dåtid |
| (ik) wankel | (ik) wankelde |
| (jij) wankelt | (jij) wankelde |
| (hij) wankelt | (hij) wankelde |
| (wij) wankelen | (wij) wankelden |
| (jullie) wankelen | (jullie) wankelden |
| (gij) wankelt | (gij) wankeldet |
| (zij) wankelen | (zij) wankelden |
| Konjunktiv | |
| Presens | Dåtid |
| (dat ik) wankele | (dat ik) wankelde |
| (dat jij) wankele | (dat jij) wankelde |
| (dat hij) wankele | (dat hij) wankelde |
| (dat wij) wankelen | (dat wij) wankelden |
| (dat jullie) wankelen | (dat jullie) wankelden |
| (dat gij) wankelet | (dat gij) wankeldet |
| (dat zij) wankelen | (dat zij) wankelden |
| Imperativ | |
| Singular/Plural | Plural |
| wankel | wankelt |
| Particip | |
| Nuvarande particip | Perfektparticip |
| wankelend, wankelende | (hebben) gewankeld |
| afrikaans | wankel; wankelrig |
|---|---|
| danska2 | tøve |
| engelska | waver; falter; rock; stagger; totter; vacillate |
| esperanto | ŝanceliĝi |
| franska | barguigner; hésiter |
| färöiska | ridla; sveiggja |
| italienska | esitare; titubare |
| portugisiska | hesitar; vacilar |
| saterfrisiska | swonkje; nulje; suumje; tuntelje; tuumelje; duusje; swooie; trieselje; wiggelje; swabbelje; wriggelje; slakkerje |
| spanska | titubear; vacilar |
| tjeckiska | váhat |
| tyska | taumeln; wackeln; zagen; zaudern; zögern |
| västfrisiska | skytskoarje; wifkje |