Synonym: wankel
| Del av tal | adjective |
|---|---|
| Avstavning | wan·kel·rig |
| Attributiv form | wankelrige |
|---|---|
| Komparativ | wankelriger |
| Superlativ | wankelrigste |
| danska2 | tøve |
|---|---|
| engelska | waver; falter; rock; stagger; totter; vacillate; wobble; lurch |
| esperanto | ŝanceliĝi |
| franska | barguigner; hésiter |
| färöiska | ridla; sveiggja |
| italienska | esitare; titubare |
| nederländska | waggelen; wankelen; wiebelen |
| portugisiska | hesitar; vacilar |
| saterfrisiska | swonkje; nulje; suumje; tuntelje; tuumelje; duusje; swooie; trieselje; wiggelje; swabbelje; wriggelje; slakkerje |
| spanska | titubear; vacilar |
| tjeckiska | váhat |
| tyska | taumeln; wackeln; zagen; zaudern; zögern |
| västfrisiska | skytskoarje; wifkje |