Sinonieme: beunhazen, knoeien, modderen, verhaspelen, verknoeien, verprutsen, broddelen, hannesen
| Woordsoort | werkwoord |
|---|
| Uitspraak | /stɵntələ(n)/ |
|---|
| Afbreking | stun·te·len |
|---|
Vervoeging
| Aantonende wys |
|---|
| Teenwoordige tyd | Verlede tyd |
|---|
| (ik) stuntel | (ik) stuntelde |
| (jij) stuntelt | (jij) stuntelde |
| (hij) stuntelt | (hij) stuntelde |
| (wij) stuntelen | (wij) stuntelden |
| (jullie) stuntelen | (jullie) stuntelden |
| (gij) stuntelt | (gij) stunteldet |
| (zij) stuntelen | (zij) stuntelden |
| Aanvoegende wys |
|---|
| Teenwoordige tyd | Verlede tyd |
|---|
| (dat ik) stuntele | (dat ik) stuntelde |
| (dat jij) stuntele | (dat jij) stuntelde |
| (dat hij) stuntele | (dat hij) stuntelde |
| (dat wij) stuntelen | (dat wij) stuntelden |
| (dat jullie) stuntelen | (dat jullie) stuntelden |
| (dat gij) stuntelet | (dat gij) stunteldet |
| (dat zij) stuntelen | (dat zij) stuntelden |
| Gebiedende wys |
|---|
| Enkelvoud/Meervoud | Meervoud |
|---|
| stuntel | stuntelt |
| Deelwoorde |
|---|
| Teenwoordige deelwoord | Verlede deelwoord |
|---|
| stuntelend, stuntelende | (hebben) gestunteld |