| Parte del discorso | verb |
|---|---|
| Sillabazione | in·ter·pret·i |
| Modo indicativo | |
|---|---|
| Presente | interpretas |
| Passato | interpretis |
| Futuro | interpretos |
| Modo condizionale | |
| interpretus | |
| Modo imperativo | |
| interpretu | |
| Participi | ||
|---|---|---|
| Participi attivi | Participi passivi | |
| Presente | interpretanta | interpretata |
| Passato | interpretinta | interpretita |
| Futuro | interpretonta | interpretota |
| catalano | interpretar |
|---|---|
| faroense | tolka; tulka |
| finlandese | tulkita |
| francese | interpréter |
| frisone di Saterland | uutlääse; tjuude; dolmätskje; interpretierje |
| inglese | interpret; construe |
| islandese | túlka; þýða |
| italiano | interpretare |
| olandese | duiden; interpreteren; uitleggen; verklaren; vertolken; opvatten |
| papiamento | interpretá |
| portoghese | entender; interpretar; traduzir |
| romeno | interpreta |
| spagnolo | interpretar |
| svedese | tolka |
| tedesco | auslegen; deuten; dolmetschen; interpretieren; verdolmetschen; erklären; darstellen; verkörpern |