Sinónimo: wankel
| Categoría gramatical | adjetivo |
|---|---|
| Separación | wan·kel·rig |
| Forma atributiva | wankelrige |
|---|---|
| Comparativo | wankelriger |
| Superlativo | wankelrigste |
| alemán | taumeln; wackeln; zagen; zaudern; zögern |
|---|---|
| checo | váhat |
| danés | tøve |
| español | titubear; vacilar |
| esperanto | ŝanceliĝi |
| feroés | ridla; sveiggja |
| francés | barguigner; hésiter |
| frisón de Saterland | swonkje; nulje; suumje; tuntelje; tuumelje; duusje; swooie; trieselje; wiggelje; swabbelje; wriggelje; slakkerje |
| frisón occidental | skytskoarje; wifkje |
| inglés | waver; falter; rock; stagger; totter; vacillate; wobble; lurch |
| italiano | esitare; titubare |
| neerlandés | waggelen; wankelen; wiebelen |
| portugués | hesitar; vacilar |