Synonym: wankel
| Wurdsoarte | eigenskipswurd |
|---|---|
| Ofbreking | wan·kel·rig |
| Attributive foarm | wankelrige |
|---|---|
| Fergrutsjende trep | wankelriger |
| Teboppegeande trep | wankelrigste |
| Deensk | tøve |
|---|---|
| Dútsk | taumeln; wackeln; zagen; zaudern; zögern |
| Esperanto | ŝanceliĝi |
| Fereuersk | ridla; sveiggja |
| Frânsk | barguigner; hésiter |
| Frysk | skytskoarje; wifkje |
| Ingelsk | waver; falter; rock; stagger; totter; vacillate; wobble; lurch |
| Italjaansk | esitare; titubare |
| Nederlânsk | waggelen; wankelen; wiebelen |
| Portegeesk | hesitar; vacilar |
| Sealterfrysk | swonkje; nulje; suumje; tuntelje; tuumelje; duusje; swooie; trieselje; wiggelje; swabbelje; wriggelje; slakkerje |
| Spaansk | titubear; vacilar |
| Tsjechysk | váhat |